• Besøksadresse Vallsetveien 297, 2330 Vallset
  • Telefon 62 58 53 60

Nærmere beskrivelse

Vi har tre typer allmenninger. Statsallmenningene, som er eid av staten, bygdeallmenninger som er eid av de som driver jordbruk i bygdelaget og privatallmenninger hvor mer enn 50 % er eid av en enkelteier. Denne siste formen er svært uvanlig. Våre to allmenninger er bygdeallmenninger og har til sammen (ved utgangen av 2019) i underkant av 1000 eiere/bruksberettigede.

Allmenningene ble til lenge før vikingtida. Dette er et av de eldste kjente rettsinstitutt i norsk historie. Den skriver seg tilbake fra landnåmstida, da områdene som bestod av skog- og fjellområder mellom bygder og grender ble sett på som allemannseie. Her kunne alle hente det de trengte av ved og tømmer til hus, ha dyr på beite, setre og drive jakt og fiske. Dermed oppstod ordet allmenning. Bøndenes bruksrett på allmenningene er beskrevet i Frostatingsloven fra 900-tallet og videreført i Magnus Lagabøtes lov fra 1277, hvor det står at så skal allmenninger være, som de alltid har vært.

Da Harald Hårfagre samlet Norge til et rike, ble hele landet kalt kongens eie. Bøndene følte at odelsretten ble tatt fra dem, og den ble gitt tilbake av Håkon den gode, som tvang bøndene til å betale skatt, og lanserte slagordet: Hva ingen eier, eier Kongen.

Slik ble disse områdene kalt for Kongeallmenninger. Det var områder utenfor de etablerte gårdene, og de ble brukt i fellesskap av folk i bygda til beite, setre, jakt, fiske og trevirke. Selv om bygdefolket hadde sine bruksretter i allmenningene så regnet kongen seg som eier av dem.

Etter mange kriger som Danmark-Norge førte på 1600-tallet var statskassa slunken. Mye offentlig eiendom ble solgt, deriblant mange allmenninger.

Hvem er vi?

Romedal Almenning og Stange Almenning er to store skogeiendommer beliggende på Østlandet, nærmere bestemt på Hedmarken. Eiendommene fremstår som svært veldrevne. Investeringene på eiendommene er store sammenlignet med gjennomsnittet av skogbruket i Norge. Årsaken er at eierne er opptatt av å tenke langsiktig.

Tilbake