Hovedmålsettinger for almenningene:
Romedal almenning skal forvalte og utnytte almenningens samlede ressurser for å oppnå størst mulig avkastning til dekning av de bruksberettigedes jordbruksmessige behov - og dernest til beste for bygdelaget.
Drifta skal foregå på en bedriftsøkonomisk rasjonell måte, og skal gi et godt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter for de ansatte.
Forvaltningen av arealene skal gjennomføres på en måte som sikrer det biologiske mangfoldet.

Stange almennings ressurser skal forvaltes slik at de kan yte et økonomisk utbytte til bruksretten på kort og lang sikt på minst 3% av eiendommens verdi.
Forvaltningen av arealene skal gjennomføres på en slik måte at levemulighetene for den stedegne flora og fauna ikke forringes.
Det skal tas rimelige hensyn til samfunnets og almenhetens interesser, behov og ønsker i almenningen.

NØKKELTALL(samlet)

• Antall ansatte:
  14  herav 7 produksjonsarbeidere.
• Total areal:
  370.000 daa hvorav 315.000 er produktiv skog.
• Årlig avvirkning:
  + / - 75.000 kbm. Ca 30.000 kbm tas ut i form av tynninger.
• Foryngelse:
  Det plantes årlig ca 150.000 planter. I tillegg tilrettelegges større arealer for naturlig foryngelse.
• Ungskogpleie:
  2000 daa årlig
• Treslagsfordeling:
  60 % gran, 30 % furu, 10 % løv.
• Hogstklassefordeling:
  2 % snauflate, 23 % ungskog, 35 % yngre produksjonsskog, 24 % eldre produksjonsskog, 16 % gammel skog.
• Vernet skog: 
  3 % av totalarealet.

”TREETS LIVSSYKLUS”

1. Vi planter trær som er om lag 2 år gamle, 25 cm høye. Alternativt etablerer vi ny skog ved hjelp av frø som sår seg fra frøtrær som settes igjen.
2. Etter ca 15 år foretar vi en avstandsregulering i den foryngelsen vi har fått. Her kan det være en tetthet opp i mot 1000 planter per daa. Høyden på treet er nå om lag 5 meter. Der det er for mange trær fjerner vi trærne med feil og de overtallige slik at vi sitter igjen med ca 150 trær daa. Her tilstreber vi å sitte igjen med de trærne med best kvalitet.
3. Ved 35 års alder foretar vi så den første tynningen. Nå reduserer vi treantallet med om lag 1/3 del. Det vil si at vi står igjen med ca 100 trær/daa. Når skogen har blitt omlag 50 år tynner vi for andre og siste gang. Etter denne tynningen står vi tilbake med om lag 70 trær/daa. Dette innbærer en avstand mellom trærne i underkant av 4 meter. 
4. Nå vokser trærne frem til de er hogstmodne. Hvor lenge varierer med voksested. Normalt hogger vi trærne når de er mellom 60 og 90 år.
5. Vi er nå klare for en ny generasjon(omløp) i vår skog.
        

VERDISKAPNING
Alt tømmer avvirkes i dag med skogsmaskiner. En sterkt synkende tømmerpris de siste 25 – 30 årene har ført til at manuell avvirking ikke lenger er lønnsomt.
Om lag 65 % av tømmeret går til materialer, mens 30 % brukes til papirproduksjon. 5% utnyttes i vedovner.

Romedal- og Stange Almenninger selger tømmer for om lag NOK 20 millioner årlig.
Det tilsvarer en sammenhengende rekke med fullastede tømmerbiler som er over 40 km lang.

MILJØVERDIER
Romedal og Stange almenning har gjennom mange år vært opptatt av å ta vare på de biologiske verdiene i våre skoger.

FREDET

Det er 2 spesielle verneområder i almenningene. Årkjølen(ca 6.000 daa) ble vernet som barskogreservat i 1993. Da hadde deler av området vært administrativt fredet siden 1973. Et mindre område ved Romsetra i Stange har vært administrativt fredet siden 1922. I dag er de 3,5 daa omtalt som Stanges urskog og er beskrevet som det nest eldste Naturreservatet i Hedmark. Siden slutten av 1980-tallet har det i samarbeid med de lokale JFF aktivt vært registrert og utarbeidet egne skjøtselsplaner for tiurleiker, og det er nå egne planer for nærmere 25 større tiurleiker.

Det er i samarbeid med lokalavdeling av N. ornitologisk forening registrert og hensyntatt alle kjente rovfuglreir.

Etter etableringen av ”Levende Skog”- enigheten mellom skogbruket og miljøvernorganisasjonene ble øvrige miljøverdier på begge eiendommene registrert i år 2000. Dette arbeidet ble utført av miljøstiftelsen ”Siste Sjanse”.
Det ble funnet mange Biologisk Viktige Områder (BVO) som nå er unntatt fra hogst. I tillegg til at 1,5 % av arealet er fredet som BVO, er det satt av såkalte restaureringsbiotoper som vi mener på sikt kan utvikle seg til BVO.
Det er også etablert flere større bufferområder rundt de viktigste BVO hvor det benyttes spesielle hogstformer. Disse defineres som hensynsområder.
Ivaretakelse av kulturminner og turstinett under skogsdrift er en selvfølge.
Eiendommene er gjennom Mjøsen skogeierforening kvalitetssikret etter ISO 14001.

Det foregår en stadig oppdatering/registrering av nye elementer på vår eiendommer. I mye av dette arbeidet samarbeider vi med lokale lag og foreninger. Her kan nevnes:

• Jeger- og fiskeforeningene
• Norsk ornitologisk forening
• Lokale avdelinger av DNT
• Speiderne
• Hyttevel
• Skoler
• Historielag
• Frivillige org.

Vi ønsker deg velkommen til våre eiendommer.