Hopp til innholdet

Skogbruket

Romedal Almenning sin visjon

Til beste for eierne til glede for alle!

Visjonen bygger på at vi skal forvalte og utnytte allmenningens samlede ressurser for å oppnå størst mulig avkastning til dekning av de bruksberettigedes jordbruksmessige behov – og dernest til beste for bygdelaget.

Drifta skal foregå på en bedriftsøkonomisk rasjonell måte, og skal gi et godt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter for de ansatte. Forvaltningen av arealene skal gjennomføres på en måte som sikrer det biologiske mangfoldet.

Stange Almenning sin visjon

Våre skoger styrker landbruket.

Dette innebærer at ressurser skal forvaltes slik at de kan yte et økonomisk utbytte til bruksretten på kort og lang sikt.

Forvaltningen av arealene skal gjennomføres på en slik måte at levemulighetene for den stedegne flora og fauna ikke forringes. Det skal tas rimelige hensyn til samfunnets og allmennhetens interesser, behov og ønsker i allmenningen.

Nøkkeltall Romedal Almenning

  • Antall ansatte
    3 i produksjon og 4 i administrasjonen.
  • Areal
    243.000 daa totalt hvorav 203.840 daa er produktivt areal. 
  • Årlig avvirkning
    25.000 m3 sluttavvirkning og 20.000 m3 tynning gir totalt 45.000 m3.
  • Foryngelse
    Planting ca. 150.000 stk., markberedning ca. 1000 daa.
  • Ungskogpleie
    Ca. 2500 daa pr. år.
  • Treslagsfordeling
    Gran 41 %, furu 50 % og løv 9 %.
  • Hogstklassefordeling
    Hkl 1: 4 %, skogsmark som skal forynges.
    Hkl 2: 26 %, ungskog opptil 8 meters høyde.
    Hkl 3: 31 %, yngre produksjonsskog.
    Hkl 4: 32 %, eldre produksjonsskog.
    Hkl 5: 7 %, hogstmoden skog.
  • Tilvekst
    Totalt 77.949 m3, hkl 3-5: 72.050 m3.
  • Vernet skog
    Årkjølen på 6325 daa + frivillig vern Middagsberget på 207 daa.

Nøkkeltall Stange Almenning

  • Antall ansatte
    3 i produksjon og 2 i administrasjonen.
  • Areal
    125.211 daa totalt hvorav 114.845 daa er produktivt areal. 
  • Årlig avvirkning
    20.000 m3 sluttavvirkning og 15.000 m3 tynning gir totalt 35.000 m3.
  • Foryngelse
    Planting ca. 150.000 stk., markberedning ca. 500 daa.
  • Ungskogpleie
    Ca. 1000 daa pr. år.
  • Treslagsfordeling
    Gran 64 %, furu 29 % og løv 7 %.
  • Hogstklassefordeling
    Hkl 1: 2 %, skogsmark som skal forynges.
    Hkl 2: 29 %, ungskog opptil 8 meters høyde.
    Hkl 3: 33 %, yngre produksjonsskog.
    Hkl 4: 30 %, eldre produksjonsskog.
    Hkl 5: 6 %, hogstmoden skog.
  • Tilvekst
    Totalt 53.689 m3, hkl 3-5: 49.495 m3.
  • Vernet skog
    Stange Urskog Romsetra, frivillig vern Labbdalen, Klingerhaugen og Romseterberget.

«Treets livssyklus»

  1. Vi planter trær som er om lag 2 år gamle, 25 cm høye. Alternativt etablerer vi ny skog ved hjelp av frø som sår seg fra frøtrær som settes igjen.
  2. Etter ca. 15 år foretar vi ungskogpleie i den foryngelsen vi har fått. Her kan det være en tetthet opp imot 1000 planter per daa. Høyden på treet er nå 4-8 meter. Der det er for mange trær fjerner vi trærne med feil og de overtallige slik at vi sitter igjen med 150-250 trær/daa alt etter hvilke kvaliteter vi tilstreber å produsere. Vi sitter nå igjen med de trærne med best kvalitet.
  3. Ved 35 års alder foretar vi så den første tynningen. Nå reduserer vi antall trær med om lag en tredjedel. Det vil si at vi står igjen med ca. 100 trær/daa. Noen bestand vil bli tynnet en andre gang. Etter denne tynningen står vi tilbake med om lag 70 trær/daa. Dette innebærer en avstand mellom trærne i underkant av 4 meter.
  4. Nå vokser trærne frem til de er hogstmodne. Hvor lenge varierer med voksested. Normalt hogger vi trærne når de er mellom 50 og 80 år, med unntak på bestand med særdeles verdifulle kvaliteter – ofte gamle furutrær.
  5. Vi er nå klare for en ny generasjon (omløp) i vår skog.

Verdiskapning

Alt tømmer avvirkes i dag med skogsmaskiner. Om lag 55 % av tømmeret går til materialer, mens 40 % brukes til papirproduksjon. 5 % utnyttes i form av biobrensel.

Allmenningene selger tømmer for om lag NOK 40 millioner årlig. Det tilsvarer en sammenhengende rekke med fullastede tømmerbiler som er ca. 80 km lang.

Miljøverdier

Allmenningene har gjennom mange år vært opptatt av å ta vare på de biologiske verdiene i våre skoger. Gjennom Siste Sjanse-registrering i 2001, er det avsatt større områder med forskjellige miljøverdier. De fleste av disse er unntatt hogst, med enkelte unntak hvor det kan drives såkalt lukkede hogster. Dette innebærer et uttak av kubikkmassen på ca. 40 % med hogstintervall på 30 år.

Siden slutten av 1980-tallet har det i samarbeid med de lokale JFF aktivt vært registrert og utarbeidet egne skjøtselsplaner for storfuglleiker, og det er nå egne planer for nærmere 25 større tiurleiker.

Allmenningene har et meget godt samarbeid med lokal ornitologisk forening. Alle kjente og registrerte rovfuglreir blir hensyntatt.

Glommen Mjøsen Skog er vårt sertifiseringsorgan, og gjennom de er vi både PEFC- og FSC-sertifisert. Ved utøvelse av skogsdrift er vi pliktig å ivareta samtlige miljøverdier i all fremtid.

Det foregår en stadig oppdatering/registrering av nye elementer på våre eiendommer. I mye av dette arbeidet samarbeider vi med lokale lag og foreninger. Her kan nevnes:

  • Jeger- og fiskeforeningene
  • Norsk ornitologisk forening
  • Lokale avdelinger av DNT
  • Speiderne
  • Hyttevel
  • Skoler
  • Historielag
  • Frivillige organisasjoner

Vernede områder

Allmenningene har 6 lokaliteter som er fredet, med et totalt areal på ca. 7500 daa. Dette er områder med helt spesielle miljøverdier.

Årkjølen i Romedal Almenning (ca. 6500 daa) er det største området. Det ble vernet som barskogreservat i 1993. Da hadde deler av området vært administrativt fredet siden 1973. Lokaliteten ved Romsetra i Stange Almenning (3,5 daa) er det eldste, omtalt som Stanges urskog og beskrevet som det nest eldste naturreservatet i Hedmark. Det har vært administrativt fredet siden 1922.

Vi ønsker deg velkommen til våre eiendommer!