NVE har en gjennomgang av kilder knyttet til forurensing i det samme kunnskapsgrunnlaget, her finnes også flere detaljer om mikroplast Forurensning – NVE
Innledningen til kapitlet beskriver det overordnete bildet slik NVE ser det:
«På denne siden ser vi på ulike hendelser som kan gi forurensning fra vindkraftverk på land. Generelt er vindkraft en type energiproduksjon med lite potensial for større/alvorlig forurensning, dels fordi anleggene og driften har lav forurensningsrisiko i seg selv, men også fordi risikoelementene kan møtes med avbøtende tiltak. På denne siden omtales også konsekvensene av slitasje på vindturbinbladene.»
Lenken nedenfor viser igjen til NVE sine kunnskaps-sider som ofte blir brukt for å opplyse saken. Som en ser av faktagrunnlaget er det også forhold knyttet til denne problemstillingen en søker mer innsikt i Dyreliv – NVE.
Følgende sitat beskriver status slik NVE ser status per nå:
«Vindkraftutbygging kan påvirke dyrelivet på land. Dette skjer gjennom tap og oppdeling av leveområder på grunn av arealinngrepene, eller ved fortrengning på grunn av forstyrrelser. På denne siden kan du lese om hvilke virkninger et vindkraftverk kan ha på landlevende viltarter i anleggs- og driftsfasen, og hvilke tiltak som kan redusere/avbøte de negative virkningene. Vi har laget egne nettsider for flere arter og artsgrupper som antas å være særlig sårbare for vindkraftutbygging.»
Sitat fra innledningen til temaet på NVE sine kunnskaps- sider:
«Et vindkraftverk medfører store inngrep som kan ha negative virkninger for naturtyper. Selv små inngrep kan medføre at verdien forringes. Bygging av vindkraftverk forutsetter en grundig vurdering av de negative virkningene og at det tas nødvendige hensyn. På denne siden kan du lese mer om naturtyper og hvordan disse kan påvirkes av vindkraftverk. Du finner også informasjon om tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene».
Følg lenken for å gå mer i dybden på metodikken som blir brukt, og hva en søker mer kunnskap om. Naturtyper – NVE
Statnett skriver følgende i sin områdeplan for Innlandet fra februar 2023:
«Store deler av Innlandet ligger i prisområde NO1. Totalt sett er dette et underskuddsområde med lite regulerbar produksjon som er tilgjengelig til å bidra i timene med høyest forbruk. Det er også lite sannsynlig at det kommer store planer om ny produksjon som vil kunne bidra med effekt i disse timene. Både Innlandet og resten av Norge har behov for ny kraftproduksjon i årene fremover, og vi må styrke strømnettet for å kunne overføre strøm fra kraftverkene til forbrukerne».
omradeplan_innlandet.pdf (statnett.no)
NVE har i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2023 et predikert kraftunderskudd i vårt prisområde NO 1 på 18 TWh i 2030. Konsekvensen av dette er etter deres mening et stort behov for utbygging av nettkapasitet og tilførsel av ny energiproduksjon for å unngå situasjoner med svært høye strømpriser.
NVE Rapport nr. 25/2023: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 : energiomstillingen – en balansegang
Energifakta har en oppstilling av de ulike elementene som gir inntekter til fellesskapet på sine nettsider. Fra 1. juli 2022 ble det innført en produksjonsavgift på landbasert vindkraft. For 2024 er avgiftssatsen 2 øre per kWh. Fra og med inntektsåret 2024 er det innført grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Effektiv skattesats er satt til 25 prosent i 2024. I tillegg kommer selskapsskatt og eiendomsskatt. Det er per nå ingen støtteordninger for utbygging av landbasert vindkraft.
Inntekter og skattlegging av kraftsektoren – ENERGIFAKTANORGE
Det er stor forskjell på antall prosjekter som starter opp utredning og hvor mange som blir gitt konsesjon. I Stortingsmelding 28 (2019-2020) står det følgende tekst i kapittel 5: «De siste 20 årene, og særlig de siste 10, har det vært behandlet svært mange meldinger og søknader om vindkraft i Norge. Selv om utbyggingen nå er stor, er det likevel slik at om lag 60 prosent av vindkraftsakene har blitt avslått, trukket eller stilt i bero.» Meld. St. 28 (2019–2020) – regjeringen.no
Dette er tall fra før den nye prosessen som ble vedtatt i 2023, der det i tillegg er fire beslutningspunkter hos de folkevalgte i kommunen. NVE har på sine nettsider en grundig gjennomgang av prosessen og antall prosjekter som er startet og avsluttet.
Konsesjonsbehandling og oppfølging av vindkraft på land – NVE
Energikommisjonen leverte sin NOU 2023:3 for litt over et år siden. Følg denne lenken for å komme til den digitale versjonen av rapporten:
NOU 2023: 3 (regjeringen.no)
«Energikommisjonens mandat er å se på det langsiktige perspektivet for norsk energipolitikk. Vi er bedt om å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft samt at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.»
De ulike kapitlene i rapporten går mer i dybden på bakgrunnen for deres konklusjoner, og beskriver også grunnleggende forhold som f.eks forskjellen mellom teoretisk potensiale for mer kraft av ulike energiformer og det som er et sannsynlig utfall gitt økonomiske realiteter.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har innhentet et eget kunnskapsgrunnlag om dette på denne lenken Kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land – NVE. Det står nøye beskrevet metodikken som ligger bak, og hvilke kilder eller fagmiljøer som er brukt. En kan klikke seg videre ned på de temaene en er mest opptatt av. Eksempler på tema er arealbruk, friluftsliv, dyreliv og fugl
Denne lenken til NVE sine nettsider går inn i detaljer og veiledere for de ulike stegene i prosessen illustrert ovenfor. Konsesjonsbehandling av vindkraftverk på land – NVE. Det er fire milepæler i den kommunale prosessen der politikerne må svare nei eller ja til å gå videre i prosessen.
Det første steget heter melding og beskrives som følgende:
«En melding er en tidlig varsling av et planlagt prosjekt. Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet, samtidig som disse får anledning til å komme med innspill. I meldingen skal tiltakshaver redegjøre for tiltaket og gi en foreløpig vurdering av mulige virkninger for omgivelsene.
Et prosjekt hvor installert effekt overstiger 10 MW utløser krav om konsekvensutredning. Hovedformålet med meldingsfasen er derfor å fastsette et konsekvensutredningsprogram, det vil si et program som beskriver hvilke fagtemaer som skal utredes i forbindelse med den aktuelle søknaden. Meldingen skal inneholde et forslag til hvilke temaer som bør utredes. Når NVE har mottatt meldingen sendes den på høring, med 6 ukers høringsfrist. NVE arrangerer også et folkemøte i forbindelse med høringen».
Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (Layout 1 (nve.no))
Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (nve.no)
Kommunen kommer altså med forslag til planprogram for konsekvensutredning (KU) i dette steget.
Energikommisjonen (NOU 2023:3) har følgende tekst på side 24 og 25 for å oppsummere situasjon:
«Retningen er klar. Det er behov for mer tilgang på kraft dersom vi skal nå samfunnsmålene. Dette fordrer raskest mulig mer satsning på energieffektivisering, økt investering i fornybar kraft og økt nettkapasitet.»
«Det bør derfor settes en tydelig ambisjon for hvor vi ønsker å være ved inngangen til 2030-tallet, sammenliknet med i dag. Målet for 2030 må være:
– Minst 40 TWh høyere fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft
– Minst 20 TWh energieffektivisering».
Det er viktig å skille mellom direkte inngrep og synlighetsområde. Større vindkraftverk vil være synlig over store områder, men det direkte inngrepet i form av veier, oppstillingsplasser osv. representerer om lag 3 – 5 % av det totale arealet. Det er altså betydelige arealer mellom turbinene og veiene der vegetasjonen og øvrig natur forblir som tidligere. NVE har meget gode beskrivelser av de ulike arealinngrepene på sine hjemmesider Arealbruk for vindkraftverk – NVE
I Norge produserer vindkraften på land om lag 15 TWh eller 10 % av den totale kraftproduksjonen på fastlandet. En moderne vindturbin med levetid på 25 år bruker 6-7 måneder på å produsere energimengden som krever for å tilvirke den.
På NVE sine nettsider står det en detaljert beskrivelse av utredningsprosessen. Konsesjonsbehandling av vindkraftverk på land – NVE. Denne viser at det er to parallelle utredningsløp. NVE er fagmyndighet for konsesjonsbehandlingen, vertskommunen for håndhevelse av plan- og bygningsloven. NVE holder åpent folkemøte ved oppstart konsekvensutredning samt åpne høringer på flere steg i prosessen. I kommunens beslutningsprosess er det fire beslutningspunkter der politikerne må si ja eller nei til videre framdrift.
Bladene på vindturbiner er utsatt for store påkjenninger fra vær og vind og har en stor fart, spesielt ytterst på tuppene. Det gir slitasje. Beregninger viser at slitasjen fra hvert blad ligger på ca 50 gram pr. år. Bladene på turbinene fra Statkraft inneholder ikke PFAS. Noe Bispfenol A benyttes som en av ingrediensene i produksjon av et resin. I det ferdige produktet utgjør dette ikke noen fare da det er bundet med de andre bestanddelene i et nytt fast stoff. Det blir som å si at vann er eksplosivt fordi det blant annet består av hydrogen.
Se NVE sine nettsider for mer detaljer rundt temaet: Forurensning – NVE
Det er innhentet en juridisk vurdering av det rettslige grunnlaget i Almenningsloven fra advokatfirmaet Thallaug som er spesialister på Almenningsrett. Dette ble innhentet som et ledd i kvalitetssikringen før vi startet dialogen med våre bruksberettigete. Det er informert om notatet i infomøte og som tilsvar på spørsmål i sosiale media. I dette notatet går advokatfirmaet gjennom hele lovgrunnlaget. Dette inkluderer lovens forarbeider, rettspraksis og andre lovkilder som er relevante for tolkning av Almenningsloven. Thallaug sin konklusjon er at det er hjemmel for tiltaket.
Ved noen værtyper kan det danne seg is eller legge seg snø på turbinbladene og oppå maskinhuset. Det meste vil smelte naturlig, men noe kan også falle ned. SE NVE sine nettsider for mer utfyllende informasjon: Iskast fra vindturbiner – NVE
Faren for iskast er i vintersesongen, det vil si i hovedsak fra november til mars. Ut ifra værprognoser og signaler fra turbinene blir det utarbeidet et daglig iskastvarsel. For vindanleggene på Østlandet ser det hittil ut til at fare for iskast opptrer i korte perioder når det er ustabile værforhold med underkjølt regn.
Klimaendringene er en den aller største trusselen mot naturmangfoldet over tid. Skal vi stanse den globale oppvarmingen må vi bytte ut fossil med fornybar energi. Om lag halvparten av energibruken i Norge er fremdeles fossil. Derfor er det nødvendig å bygge ut mer fornybar kraft, også vindkraft. All kraftproduksjon innebærer naturinngrep eller andre miljøutfordringer. Det som er avgjørende er å sikre at utbygginger gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser.
Produksjon av fornybar kraft må komme først hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen. Oljesektoren, transportsektoren og industrisektoren er de tre største kildene til utslipp i Norge i dag, med om lag 82 % av det totale klimagassutslippet. Det finnes et svært treffsikkert virkemiddel for å kutte utslippene fra disse sektorene, nemlig en storstilt elektrifisering med fornybar energi. Vi kan ikke vente på at disse sektorene skal legge om til f. eks batterier og hydrogen før vi bygger ut ny fornybar kraft i Norge. Gjør vi dette får vi en uforholdsmessig økning i forbruket av kraft sammenliknet med produksjon, som vil drive opp strømprisene, til ulempe for norske husholdninger og eksisterende industri.
For å få på plass kraftproduksjon trenger vi en kombinasjon av alle tilgjengelige teknologier, både energieffektivisering, vindkraft på land og til havs, solenergi og oppgradering av vannkraftverk. Landbasert vindkraft er blant produksjonsteknologiene med lavest klimafotavtrykk, og har en lav installasjonskostnad per produserte kWh. Vindkraftverk vil derfor bidra til klimavennlige utslippskutt i fremtidens kraftsystem i Norge. I tillegg vet vi at mellom 86 og 89 % av moderne vindturbiner kan resirkuleres. Flere testprosjekter i Norden og Storbritannia utvikler nå teknologi for resirkulering og gjenvinning av turbinblader, med mål om å utvikle kommersielle løsninger på sikt.
Vindturbiner begynner normalt å produsere ved vindstyrker rundt 3 m/s, produserer på maks effekt fra 12 m/s og bremser ned produksjonen ved 25-30 m/s.
Den totale kapasitetsfaktoren for et vindkraftverk i Norge vil typisk ligge på mellom 35 og 40 %. I 2021 var samlet kapasitetsfaktor fra norsk vindkraft på 32,9 %, mens vannkraften samlet sett hadde 47 %. Kapasitetsfaktoren sier noe om hvor stor del av året et vindkraftverk vil gå med tilsvarende full effekt, dvs i et tenkt tilfelle der det blåser konstant som gir full utnyttelse av turbinene
Erfaring fra vindkraftverk i Norge viser at det produseres mellom 80 og 90 % av årets timer, selvfølgelig med varierende kapasitet avhengig av vinden. Når det snakkes om 1/3 av tiden er dette et tall som henviser til hvor mange timer i året produksjonen ville vært ved full kapasitetsutnyttelse hele tiden. Vindkraft har i tillegg en produksjonsprofil som samsvarer godt med behovet gjennom året, med mest produksjon om høsten og vinteren. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig kapasitetsfaktor eller andel av året med tilsvarende full kapasitetsutnyttelse for norsk vannkraft på under 50 %. Det vil si at det ikke er nok nedbør eller vann tilgjengelig til å kjøre turbinene på full utnyttelse hele året.
Industri kan ikke drives utelukkende med vindkraft, men vi har unike forutsetninger for kombinasjonen av vann og vind i Norge. Vindkraft brukes allerede til industrien, både i Norge og i Europa. Store deler av vindkraftproduksjonen er solgt på langsiktige kontrakter til kraftintensiv industri i Norge. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. Kraftsystemet er allerede godt rigget for et slikt oppsett. Vindkraft produserer også i gjennomsnitt mest om høsten og vinteren, da behovet for kraftproduksjon i Norge er størst.
Siden turbinens produksjonsnivå avhenger av vindstyrken, vil kraftleveransen fra vindkraftverket variere mellom sesonger, uker og dager. Dette blir dog grundig planlagt i lys av aktuelle værmeldinger, historiske værdata, og i samspill med den regulerbare vannkraften. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon.